En av grunnpilarene i steinerpedagogikken er at barn lærer gjennom å etterligne og imitere - ikke gjennom forklaringer.

Som barnet hengir seg til sansningen av verden, vender førskolebarnet seg med den samme åpenhet og hengivenhet
mot oss voksne.

Alt som skjer, og hva de voksne gjør vil barna også gjøre.
Ubevisst tar de opp i seg menneskelige kvaliteter og stemninger som de voksne bærer i seg.

Alt som skjer av kunnskaper, ferdigheter, kommunikasjon (språket) tar de opp i seg og vil etterligne.

Alt etter alder og modenhet etterligner de hovedsakelig gjennom det spontane (0-3 år), det fantasifulle (4-5 år) og det forestillingsaktige (6-7 år).

Barnets behov for og evne til å etterligne stiller store krav til de voksne om å være virksomme med gjøremål som er verd å etterligne og som gir barna et så rikt materiale til læring som mulig.

Dette er årsaken til at personalet i barnehagen i stor grad er opptatt med all slags praktisk, anskuelig arbeid.

Foruten matlaging og brødbaking foregår det vindusvask og rengjøring, vasking og stryking, reparering og sying av leketøy, saging og spikking osv.

Gjennom disse mangfoldige opplevelser får barnet vokse inn i
verden uten forklaringer, men gjennom å gjøre ,hvor drivkraften hele tiden ligger i barnas evne og trang til å etterligne sine omsorgspersoner.