I en steinerbarnehage sees de første 7 årene på som en viktig periode for alt som skjer senere i livet. Å bevare barndommen med sin lek, fantasikraft og hengivenhet til det de voksne gjør danner utgangspunktet for steinerpedagogikken.

Barn er ikke små voksne, men har sin egen måte å være tilstede på og oppleve ting på. De lever sterkt i nuet, og utvikler seg og trives best i en kjærlig atmosfære hvor holdningen om at "verden er god" lever.

I denne alderen er det et ideal å skape en hjemlig atmosfære, som i "gamle dager", med arbeidsprosesser i et naturlig samvær mellom barn og voksne.

Hvert barn er unike og individuelle.

I samspill med andre og gjennom kunstneriske aktiviteter kommer barnets individualitet til utfoldelse og dets identitet blir styrket. Steinerpedagogikken bygger på iakttagelser om hva et barn er, og i alt vi gjør vil pedagogikkens grunnpilarer ligge til grunn:barnet som sansende vesen, barnet som etterlignende vesen, barnet som rytmiske vesen.

Sansning, etterligning/forbilde og rytme betraktes som grunnlag for all læring og vekst i den første 7års fasen i barnets liv.