Rudolf Steiner (1861-1925), født i Østerike, var pedagog, naturvitenskapsmann og åndsforsker i samme person. Grunnlegger av antroposofien (antropos=menneske, sofia = visdom), som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet i Steinerskolene og Steinerbarnehagene. Startet den første steinerskolen (Waldorfskolen) i 1919 for barna til arbeiderne v/Waldorf-Astoria Sigarettfabrikk.

Gjennom antroposofien gav Rudolf Steiner impulser til den kulturelle utviklingen på en rekke områder, så som pedagogikk, arbeidet med psykisk utviklingshemmede, biodynamisk jordbruk, sosial tregrening, medisin, arkitektur og kunst.

Det antroposofiske menneskebildet betrakter mennesket som bestående av fysisk, sjelelig og åndelig natur. Menneskeets livsløp ses på som en helhet, hvor utviklingen går i 7 års faser: 0-7 år, utvikling av det fysiske legeme, VILJEN. 7-14 år-utvikl. av det sjelelige, FØLELSE. 14-21 år-utvikl. av det åndelige, TANKEN.

Rudolf Steiner anser pedagogikk som en oppdragelseskunst, hvor læreren/barnehagelæreren må stå som en kunstner ovenfor sitt arbeid. Hans pedagogiske impulser kan kun gjøres virksomme gjennom selvoppdragelse og vedvarende arbeid med antroposofien.

"Enhver oppdragelse er selvoppdragelse, vi er som oppdragere og lærere egentlig kun omgivelsene for barnet , som oppdrar seg selv. Vi må skape de gunstigste omgivelser, for at barnet kan oppdra seg selv slik gjennom oss, som det, gjennom sin innerste skjebne må oppdra seg selv."

(Rudolf Steiner: "Die Pädagogische Praxis", Dornach 1923)