Om barnehagen

Avdelinger

FIOL (18 barn fra 1,5-6 år)

Avdelingen har fire ansatte og plass til 6 barn under 3 år og 13
barn over 3 år.

SYRIN (18 barn fra 1,5-6 år)

Avdelingen har fire ansatte og plass til 6 barn under 3 år og 13
barn over 3 år.

LAVENDEL (10  barn fra 1-3 år)

Avdelingen har 3 ansatte og plass til 10 barn, som alle får sin primærkontakt.

Vi er stolte av at vi med 3 avdelinger og 19 plasser for barn under 3 år, gjør oss i stand til å gi et helhetlig tilbud til barnefamilier med kontinuitet og trygghet for barn og foreldre fra år til år, ser vi som en støtte for barnets utvikling. Barna skal få slippe å bytte barnehage før skolestart, men få vokse seg inn i et miljø uten å behøve å orientere seg på nytt.

Barnet har behov for:

– å lære å kjenne sammenheng i verden (forståelighet)
– å utvikle tillit til sine egne krefter og evner (håndterlighet)
– å oppdage betydningen av egne handlinger, følelser og tanker

Barnas hverdag i barnehagen

I barnehagen legger vi opp til å skape et hjemlig miljø. Matlaging, oppvask, stryking, håndarbeid, reparasjon av leker, snekkerarbeid, snømåking og hagearbeid inngår som en naturlig del. Slike gjøremål er for barn i dag nesten forsvunnet fra opplevelsessfæren. Vi vil bevisst vil hente dem tilbake.

 

Arbeidsprosessenes hensiktsmessighet er noe som barna trenger for sin fysiske utvikling, til koordinering av muskler, nerveimpulser og sanseintrykk. Hensiktsmessigheten blir en del av barnas ubevisste erfaring gjennom deltakelse og lek og danner et organisk grunnlag for senere abstrakt, logisk tenkning.

Barna blir delaktige i et sosialt miljø hvor de opplever fellesskap, det å kunne noe og å være til nytte. Vi voksne planlegger arbeidet og legger til rette for at barna kan delta ved å ha noen ekstra kluter klare når vi holder på med vindusvask, tar frem ekstra kniver og fjøler når vi skjærer opp grønnsaker og liknende. Privat snakk voksne imellom unngås. Det er fordi vi ønsker å være til stede i det vi gjør med barna.

I barnehagen er leken ikke noe middel, men et mål i seg selv. Alle sanseinntrykk som barna tar opp i seg, bearbeides. I leken kommer det individuelle og unike i barnet til uttrykk. Hele tiden foregår intellektuell vekst og modning uten bevisst anstrengelse fra barnets side. Det foregår samspill hvor barna erfarer samhold og lærer å ta hensyn til hverandre. Leken blir en arena for sosial læring. Frileken skjer på samme tid hver dag. Alt leketøy har sine faste plasser og er klart til bruk. Voksne må skape et miljø for leken rundt seg. Når de voksne er i aktivitet, inspirerer det barna.

I sitt eget tempo vil de finne ut av hva de vil leke og hvordan. Velgjørende er det når en voksen holder seg i ro med arbeidet sitt og er sjelelig nærværende. Hun/han fungerer som en støttespiller, en som er tilgjengelig. Det er en øvelsessak å vite når en skal hjelpe barna i gang med noe, og når en skal holde seg i ro og observere. Kjennskap til hver og en og til hele gruppen er avgjørende. Vi voksne besøker leken når det trengs, når den går i stå eller utvikler seg i en negativ retning, for så å trekke oss unna så snart det ikke lenger er behov for oss.

Samarbeid med aktuelle faginstanser

Barnehagen samarbeider med Asker kommune gjennom: Bestillerenheten (økonomiske tilskudd og ekstra ressurser), kurs/konferanser, PIA (Private barnehager i Asker), logoped og PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste), som bistår oss med utredning, veiledning og støtte til barn med spesielle behov.

Vi er tilknyttet TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem) og bruker TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling), som er et observasjonsmateriell til bruk i barnehagen og ved overgangen til skolen. Hensikten er å sikre barna god oppfølging med språkutviklingen.

Vi samarbeider med Steinerskolen i Asker om 6 åringene (de som går 1.klasse i aldersblandet gruppe i barnehagen) og om skolestart. Via Steinerbarnehageforbundet i Norge og IASWECE (International Association for Steiner/Waldorf Early Childhood Education) samarbeider vi med andre steinerbarnehager nasjonalt og internasjonalt. Vi deltar på kurs og stevner. 

Rudolf Steinerhøyskolen, barnehagelærerlinjen, har studenter i praksis i barnehagen vår. De pedagogiske lederne blir øvingslærere. Det faste personalet får tilbud om å delta på undervisningstilbud ved høyskolen. Ellers deltar styrer og de ansatte på kurs i regi av forskjellige kompetansesentre.

Rudolf Steinerbarnehagen i Asker vil være med på å legge forholdene til rette for en trygg og lærerik barndom. Barnehagebarnet verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. De trenger heller ingen «kosepedagogikk». Det de har behov for er oppmerksomme foreldre og kompetent personale, som kan gi dem orientering og muligheter til å lære og utvikle seg. Slik kan de finne sin egen vei.

– TONE E. J. BJERKELY, daglig leder

Barnehagens syv kompetanseområder

Steinerpedagogikken vil i de første barneårene fokusere på utviklingen av barnets basiskompetanse. Basiskompetansen gir de beste forutsetninger for senere differensiering i skolen, og for at ungdommer og voksne kan mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt.

Sett opp mot de syv fagområdene i Rammeplanen (den offentlige) vil basiskompetansen omfatte syv kompetanseområder:

Språkkompetanse = kommunikasjon, språk og tekst
Kropps- og bevegelseskompetanse = kropp, bevegelse og helse
Fantasi- og kreativitetskompetanse = kunst, kultur og kreativitet
Etisk- moralsk kompetanse = etikk, religion og filosofi
Sanse- og iakttagelseskompetanse = natur, miljø og teknikk
Sosial kompetanse = nærmiljø og samfunn
Motivasjon- og konsentrasjonskompetanse = antall, rom og form