Rudolf Steiner og antroposofi

Rudolf Steiner

Rudolf Steiner var en østerriksk filosof som levde fra 1861 til 1925. Han er kjent som grunnlegger av antroposofien og steinerskolene. 

Rudolf Steiner er først og fremst kjent som grunnleggeren av antroposofien. Han utviklet Waldorfpedagogikken som er det pedagogiske grunnlaget for Steinerskolene. Steiner var en forkjemper for utviklingen av et biodynamisk jordbruk og en alternativ medisin. Steiner var også Goethe-forsker og i en årrekke Tysklands ledende teosof.

Han virket innenfor Det teosofiske samfunn fra 1902 og frem til samarbeidet begynte å bli vanskelig ti år senere. Et avgjørende skillepunkt ble synet på kristendommen. For Rudolf Steiner var Kristi virke, hans offerdød og oppstandelse av helt sentral betydning. De divergerende syn og holdninger mellom teosofene og Rudolf Steiner endte med brudd. Han fikk en ny plattform med dannelsen av Antroposofisk Selskap i februar 1913.

Rudolf Steiner var født i Kraljevec i Kroatia, den gang en del av Østerrike-Ungarn. Faren var telegrafist og stasjonsmester ved jernbanen. Steiner var døpt katolsk, men fikk ingen utpreget religiøs oppdragelse i hjemmet da faren var fritenker.

Ernæring og matlaging har en sentral plass i barnehagen vår. Vi har et sunt kosthold. Maten er vegetarisk med hovedvekt på biodynamiske og økologiske produkter. Det lages mat 4 dager i uken, et varmt måltid på formiddagen og knekkebrød på ettermiddagen. Vårt satsningsområde er grønnsaksretter, som gir barna muligheten til å smake forskjellige typer grønnsaker. Unntaket er turdagen hvor barna har med seg niste hjemmefra.

I perioden 1879 til 1883 studerte Steiner matematikk, geometri og fysikk ved den tekniske høyskolen i Wien. Her avla han enkelte deleksamener, men aldri en avsluttende høyskoleeksamen. Han ble tidlig interessert i filosofi, og som ung student leste han flere av de sentrale verkene i den tyske idealismen. Særlig betydning fikk Johann Gottlieb Fichtes Wissenschaftslehre (Vitenskapslære)fra 1794. Også den tyske klassisismen ble av avgjørende betydning for den unge Steiner. Skolens litteraturprofessor, Karl Julius Schröer, en engasjert formidler av den tyske litteraturen, var den som mer en noen annen vakte Steiners beundring for Johann Wolfgang von Goethe, en beundring som førte til årelange studier av Goethes skrifter. Schröer fikk også betydning for utviklingen av en tysk nasjonalisme hos Steiner.

I 1882 fikk Steiner et engasjement som redaktør av Goethes naturvitenskapelige skrifter i en utgave av Goethes samlede verk, som inngikk som en del av Joseph Kürschners prestisjeprosjekt Deutsche National-Litteratur.

I 1886 utga Steiner Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschaung (norsk tittel: Grunntrekk av en erkjennelsesteori : for Goethes verdensanskuelse etter Schillers metode) der han tolket Goethe i lys av tysk idealisme. Boken var først og fremst tenkt som et erkjennelsesteoretisk arbeide der han argumenterte for det han kalte en «objektiv idealisme».

Rudolf Steiner ville stille antroposofien inn i både den lange åndshistoriske tradisjonen og i nåtiden. Han studerte kulturytringer fra de eldste tider og søkte å danne seg et bilde av fortidens tankeformer og deres utvikling. Det samme engasjement viste han for det som rørte seg i samtidens vitenskap, kunst og kultur. Noen år rundt århundreskiftet virket han som medredaktør av et tidsskrift i Berlin, der han skrev litteratur- og teaterkritikker, og han fikk kontakt med arbeiderklassen ved at han underviste på kveldstid ved Arbeiterbildungsschule i samme by. Sterk interesse viste han også for filosofen Friedrich Nietzsche og evolusjonsbiologen Ernst Haeckel.

Med det han utviklet som sin åndsvitenskapelig erkjennelse ville han bidra til en kulturfornyelse. Ved slutten av den første verdenskrig sluttet en ny generasjon seg til antroposofien, og det ble mulig å sette ideene ut i praksis.

Nå oppstod etter tur Waldorfskolene, eller steinerskolene, som har vokst til å bli en av verdens største alternative skolebevegelser, antroposofisk medisin og helsepedagogikk, det biologisk-dynamiske jordbruket, tregreningsbevegelsen og Kristensamfunnet. Cultura Sparebank i Norge henter også sine ideer fra Rudolf Steiner og lignende banker er grunnlagt i mange land.

Som foredragsholder og forfatter var Rudolf Steiner meget produktiv. Han holdt nærmere 6000 foredrag i løpet av sitt liv. De fleste ble holdt i Tyskland og Sveits, men mange også i en rekke andre europeiske land. Steiner var på åtte foredragsbesøk i Norge fra 1908 til 1923.

Hans samlede verker er utgitt på tysk i Rudolf Steiner Gesamtausgabe som foreligger i 354 bind. Hans skrevne bøker utgjør 45 bind, mens de øvrige bygger på foredragsreferater. På norsk finnes det mange oversettelser av Steiners verker. De er utgitt på Antropos Forlag og Vidarforlaget.

Antroposofien

UTTALE: antroposofˈi
ETYMOLOGI: av gresk anthropos, ‘menneske’ og sophia, ‘visdom’

Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller «åndsvitenskap» som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.

Sentrale ideer

Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.

En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 – 1912. En konflikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913. Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren.

Organisering og utbredelse
I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.

Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans «åndsvitenskap» hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer.

Steinerpedagogikk
Steinerskolene og -barnehagene drives på grunnlag av Rudolf Steiners pedagogiske ideer.  Mer om Steinerpedagogikk

Biodynamisk jordbruk
Biodynamisk jordbruk er en type økologisk kretsløpsjordbruk.
Mer om jordbruk

Antroposofisk medisin
En medisinsk metode som utvider og supplerer vanlig medisin.
Mer om medisin

Helsepedagogikk og sosialterapi
En individuelt basert spesialpedagogikk og bo- og arbeidstilbud for voksne.
Mer om helsepedagogikk og sosialterapi