Rudolf Steiner og antroposofi

Rudolf Steiner er først og fremst kjent som grunnleggeren av antroposofien. Han utviklet Waldorfpedagogikken som er det pedagogiske grunnlaget for Steinerskolene. Steiner var en forkjemper for utviklingen av et biodynamisk jordbruk og en alternativ medisin. Steiner var også Goethe-forsker og i en årrekke Tysklands ledende teosof.

Han virket innenfor Det teosofiske samfunn fra 1902 og frem til samarbeidet begynte å bli vanskelig ti år senere. Et avgjørende skillepunkt ble synet på kristendommen. For Rudolf Steiner var Kristi virke, hans offerdød og oppstandelse av helt sentral betydning. De divergerende syn og holdninger mellom teosofene og Rudolf Steiner endte med brudd. Han fikk en ny plattform med dannelsen av Antroposofisk Selskap i februar 1913.

I perioden 1879 til 1883 studerte Steiner matematikk, geometri og fysikk ved den tekniske høyskolen i Wien. Her avla han enkelte deleksamener, men aldri en avsluttende høyskoleeksamen. Han ble tidlig interessert i filosofi, og som ung student leste han flere av de sentrale verkene i den tyske idealismen. Særlig betydning fikk Johann Gottlieb Fichtes Wissenschaftslehre (Vitenskapslære)fra 1794. Også den tyske klassisismen ble av avgjørende betydning for den unge Steiner. Skolens litteraturprofessor, Karl Julius Schröer, en engasjert formidler av den tyske litteraturen, var den som mer en noen annen vakte Steiners beundring for Johann Wolfgang von Goethe, en beundring som førte til årelange studier av Goethes skrifter. Schröer fikk også betydning for utviklingen av en tysk nasjonalisme hos Steiner.

I 1882 fikk Steiner et engasjement som redaktør av Goethes naturvitenskapelige skrifter i en utgave av Goethes samlede verk, som inngikk som en del av Joseph Kürschners prestisjeprosjekt Deutsche National-Litteratur.

I 1886 utga Steiner Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschaung (norsk tittel: Grunntrekk av en erkjennelsesteori : for Goethes verdensanskuelse etter Schillers metode) der han tolket Goethe i lys av tysk idealisme. Boken var først og fremst tenkt som et erkjennelsesteoretisk arbeide der han argumenterte for det han kalte en «objektiv idealisme».

Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller «åndsvitenskap» som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.

Sentrale ideer

Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.

En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 – 1912. En konflikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913. Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren.

Organisering og utbredelse
I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.

Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans «åndsvitenskap» hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer.