Pedagogikk

Språklæringen vies stor oppmerksomhet. Personalet arbeider bevisst med å knytte all begrepsdannelse til barnets førstehåndserfaringer. Jo flere forskjellige, meningsfylte opplevelser barnet kan forbinde et ord med, desto bedre redskap for tanken vil ordet bli. Bevegelse vektlegges. Sanger og vers ledsages av rytmiske bevegelser i sangleken. Vi bruker gjerne illustrerende gester når vi forteller eventyr for barna, for å gjøre innholdet mer levende. Slik tilegner barna seg språket på lekende vis og blir glad i morsmålet sitt. Barn lærer å tale gjennom talende omgivelser.

Voksnes språk bør være vennlig, tydelig og billedlig og tillempet barnets alder. Babyspråk brukes ikke, heller ikke abstrakte forklaringer eller formaninger. Vi er bevisste på å legge til rette for et godt lyttemiljø og å innarbeide gode vaner. Rundt matbordet får barna øve seg i å ta turer med å snakke og å lytte. Vi voksne må se til at barna får utvikle en sunn selvtillit når det gjelder å fortelle og å sette ord på egne behov. Ved ikke å avbryte dem unødvendig og ved å unnlate å rette på uttalen, lar vi dem få beholde pågangsmotet og gleden over å kunne snakke.

Fysisk mestring har sammenheng med sjelelig og åndelig velvære. Å være i en god bevegelsesstrøm og lett på foten , gir sjelen en frihetsfølelse. Og motsatt kan man få problemer med sin sjelelige balanse hvis man sliter med å holde balansen fysisk sett. Evnen til bevegelse har en innvirkning på språklæringen. Å ”be-gripe” noe, å kunne gå det fysisk i møte og gripe det, skjerper iakttagelsen.

Barnet utvikler stadig flere og mer nyanserte begreper. Slik forbereder barna seg på en alt mer kvalifisert tankevirksomhet når de får bevege seg aktivt. Kroppsfølelsen, grov- og finmotorikken utvikles gjennom regelmessige turer i skog og mark, allsidig lek ute og inne, husarbeid, håndverk m.m.

I samfunnet blir stadig mer lagt i faste normer, kvalitetssikret og kontrollført. Man er engstelig for at noe skal gå galt. Men den menneskelige og samfunnsmessige utviklingen er utenkelig uten fantasi og skapende kreativitet. Alt som er fantasifullt og kunstnerisk, utvider menneskets sjel og dets bevissthet. Utviklingen og pleien av de barnlige fantasikreftene skjer helt konkret i barnehagen. Vi har mange leker som ikke er normerte, men knapt ferdig utformet, som stimulerer barnets skapende krefter.

Barna leker med naturmaterialer så som trerøtter, steiner, ull, tøystykker av silke og bomull osv. Slike ting kan brukes til mye forskjellig, ettersom hva barna selv har behov for. Mange slags eventyr og fortellinger inspirerer barna til å forvandle det hørte i en lekende kreativitet. God tid til lek, hver dag, gir barna muligheten til å bli aktive, komme i dyp konsentrasjon og til å oppleve skaperglede.

Den virtuelle verden utbrer seg mer og mer, og narrer oss til å tro på kvaliteter som i realiteten ikke fins. For at barna skal evne å skille mellom det ekte og det kunstige trenger de å lære seg å stole på egne sanser. Et våkent sanseapparat utvikler seg i tillit til egen iakttagelsesevne. I vår barnehage skal barna ha mulighet til å kunne oppdage og utforske den reelle verden med alle sansene.

Slik kan de lære å forstå enkle og iakttagbare sammenhenger. På denne måten oppdager de etter hvert også elementære naturlover. Slike erfaringer er viktige å ta med seg for senere å kunne opparbeide en forståelse for mer kompliserte sammenhenger. Derfor mener vi at radio, tv, cd-spiller og PC ikke er egnet som læremidler for små barn i barnehagen.

Mange barn, ungdommer og voksne lider av konsentrasjonsmangel, nervøsitet eller hyperaktivitet. Vi ønsker å sette fokus på de helsebringende, stabiliserende betingelsene som vi vet kan motvirke mangel på konsentrasjon og motivasjonssvikt.

I tidlig barndom er aktivitetsnivået høyt, og barna vil delta og tilegne seg ferdigheter. Vi legger til rette for læring gjennom forbilde og etterligning. Regelmessige rytmer gir forutsigbarhet. Dette, og ikke minst festene som høydepunkter, skaper entusiasme og forventning og hjelper barna til å konsentrere seg.

Likevel er alle opplevelser i første omgang bare råmateriale. Barna må få anledning til å fordøye dem og integrere dem i seg selv gjennom leken. Barna er intenst opptatt når de leker og får røde kinn av iver. De vil gjerne gjøre sine egne oppdagelser uten å få svaret fortalt på forhånd.

Gjennom eksperimentering, lek og hverdagslige gjøremål utvikler barna en grunnleggende matematisk kompetanse. I samspill med hverandre og med voksne lærer de begreper om vekt, antall, størrelse, rom og form.

Både barn og voksne trenger sjelelig-åndelig orientering for å kunne forme sine liv. Barn trenger regler og ritualer, klarhet og sannferdighet. De vil oppleve voksne som engasjerer seg og som kan gi dem moralsk orientering uten å moralisere.

Steinerpedagogikken opptar moralsk og etisk oppdragelse helt bevisst i sitt konsept. Respekt for andre mennesker, andre kulturer, hele skapelsen er det svært viktig å formidle i barnehagen.

Barna opplever at det alltid er et personlig engasjement forbundet med dette. Festene forberedes og feires med ekte innlevelse og begeistring. Det brukes fortellinger som fremhever det gode.

Barnehagen holdes ryddig og ordentlig, blomsterbed stelles. Vi tar vare på hverandre og viser takknemlighet for eksempel ved å synge bordbønn. Barna opplever hvordan foreldrene og andre familiemedlemmer støtter opp om fellesskapet ved å være med på årtidsfester, dugnader og julemarked.

Fra fødselen av er barna sosiale vesener som vil vokse inn i fellesskapet. Å omgås hverandre må læres. Et øvingsfelt i det sosiale trengs i dagens samfunn for å støtte opp under familien og nærmiljøet. I barnehagen opplever barna de samme rutinene og forventningene til samspill fra dag til dag. Barna orienterer seg etter det som vi voksne gjør og etterligner oss. De yngste lærer ved å ta etter de eldre.

I det sosiale livet bringes den enkeltes interesser, ønsker og behov inn i et adekvat forhold til fellesskapet. Her får alle komme frem med sin vilje og handlekraft, men må også gi plass til de andre. Til det trengs nettopp regler, avtaler og tillit. Barna får lære seg å gi og få og å dele på godene. De erfarer igjen og igjen hvordan man løser konflikter. Alt gjøres konkret gjennom handlinger, ikke via intellektuelle forklaringer.

Vi legger til rette for barnets medvirkning først og fremst gjennom vårt syn på hva et barn er, og at barneperspektivet er utgangspunktet for alt vi gjør i barnehagen. Det handler om hvem vi er og hvordan vi møter barn som medmennesker. Hvilke verdier har vi, hva er viktig i samspillet med medmennesker? Vi legger til rette for at barn kan delta – og at de helt fritt vil etterligne det vi voksne gjør. Vi må være lydhøre, ha respekt og ydmykhet for barnas ytringer og uttrykk, verbalt og non-verbalt. Vi ser på barn-voksen relasjonen som et subjekt–subjekt forhold, en «du til du» situasjon i et likeverdig forhold. Den voksne tar ansvar for barnas liv, omsorg og organisering, mens det som oppstår i innholdet preges av begge parter.

Barna skal kjenne at egen deltagelse og uttrykk kan føre til noe, til endring, at de blir medskapende og er med å påvirke det som skjer. Barnet har rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i den sosiale sammenhengen. Samtidig skal de slippe å ta ansvar for sin hverdag, slippe å mene noe. Barnehagebarnet lever i nuet , og i den oppfattelse at verden er god. Vi legger ikke opp til spørsmål om hva de vil , men lar barnas stemme balansere mot hverandre og mot de voksnes stemmer. Medvirkning vil ikke si at det enkelte barns vilje skal være utslagsgivende til enhver tid-eller at enkelte barn skal dominere virksomheten,

eller at det enkelte individs lyster og valg settes over hensynet til fellesskapet. Vår utfordring som voksen vil være å la seg bli beveget av noe utenfor en selv, å bli berørt av den andre. Det innebærer lytting, refleksjon, tolkning, åpne spørsmål og konfrontasjoner. Vi må reflektere over vår væremåte og vår eksistens som voksne. Det handler om å være godt forberedt og kunne sitt fag for å tore å gå utenfor grensene av det planlagte. Vi må lytte til barnet, forholde oss til de muligheter som dukker opp, eventuelt hulter til bulter, og ta noen valg på bakgrunn av faglig skjønn – innsikt i barnets nivå, utviklingstrinn, individualitet.