Satsningsområder

I barnehagen legger vi vekt på naturlig læring. Det nyfødte barnet og småbarnet har en medfødt interesse og nysgjerrighet for mennesker og verden. Vår oppgave er å tilrettelegge videreføringen av denne naturlige nysgjerrigheten og medfødte evne til å lære.  Barnehagedagens oppbygging med aktiviteter, gjøremål og frilek tilrettelegges slik at barna ut i fra dets alder og eget tempo kan mestre en rekke kompliserte ferdigheter; som å gå, spise selv, snakke, av- og påkledning, knyte skolisser, dekke på, tørke bord, vaske opp, lage mat, hagearbeid osv.

Barnet elsker å «hjelpe til». Hvert øyeblikk gir sjansen til å lære. Det å lære er en prosess. For å fremme og understøtte barnets naturlige læring, trenger det vår oppmuntring, glede, nærvær og tillit. Vi gir barnet oppmerksomhet uten å blande oss inn. For mye hjelp kan ødelegge motivasjonen, og uønsket innblanding kan stanse læring i det hele tatt. Barnet lærer av sine egne erfaringer. Det må oppleve seier og nederlag. Dette er en viktig del av utviklingen. 

Når et barn har lært en ny ferdighet, blir det styrket i følelsen av å mestre noe.Det erfarer at utholdenhet fører til suksess. Denne holdning trenger barnet, og kan overføres til alle livets oppgaver. Følelsen av å mestre, hjelpe til og være til nytte styrker barnets selvfølelse. Naturlige bevegelser som styrker grov- og finmotorikken understøtter barnets språkutvikling – som igjen styrker dets evne til å tenke som voksen (fra gripe til å begripe).

Ernæring og matlaging har en sentral plass i barnehagen vår. Vi har et sunt kosthold. Maten er vegetarisk med hovedvekt på biodynamiske og økologiske produkter. Det lages mat 4 dager i uken, et varmt måltid på formiddagen og knekkebrød på ettermiddagen. Vårt satsningsområde er grønnsaksretter, som gir barna muligheten til å smake forskjellige typer grønnsaker. Unntaket er turdagen hvor barna har med seg niste hjemmefra.

Vi maler selv vårt speltmel, og baker grovt brød. Det ernærer godt og er lett fordøyelig. Barna får rå grønnsaker og frukt. Supper og varmretter med grønnsaker og belgfrukter står på menyen tre dager i uken. Vi spiser også fullkornspasta og ris og hirse. Varm mat gir gode lukt- og smaksopplevelser. Sukker og søte produkter unngås. Til bursdagsfeiringer ber vi foreldre ta med frukt istedenfor kake. Til drikke brukes vann og urtete. (Eplejuice med vann eller saft uten tilsetningsstoffer til fester).

Maten lages av de ansatte på avdelingen. Barna ser hva som skjer og får være med i prosessen. De blir fortrolige med mange slags råvarer og med det ferdige resultatet. Å kjenne til forskjellige typer grønnsaker er et viktig ledd i oppdragelsen. Fellesskapet rundt måltidet er et av dagens høydepunkter. Vi har faste rammer rundt måltidene, vi starter og avslutter med bordvers og legger til rette for en god ro, glede og tilstedeværelse under måltidet.

I barnehagen vår feirer vi: Høstfest, Mikaelsfest, Lanternefest, Adventshage, Santa Lucia, Juleforberedelser, Hellig tre kongers dag, Fastelavnsfest, Påske, Pinse og Sommerfest.

Arbeidet med årstidsfestene har som mål å:

– styrke barnets opplevelse av årets rytme

– formidle tilrettelagte sanseinntrykk og opplevelser

– ta i bruk barnas evne og trang til etterligning

– strukturere gjentakelser av både indre og ytre aktiviteter.

Vi ivaretar tradisjoner rundt festene. Samtidig er det viktig at hver fest skapes på nytt hvert år. I handling kan vi gripe de utfordringene og mulighetene som årstidene stiller oss overfor. Barna opptar nye dimensjoner av innholdet på hvert alderstrinn. Et viktig formål er å utvikle grunnleggende sjeleegenskaper så som tillit, mot og medfølelse.

Til forberedelsene og feiringen av festene hører det med spesielle praktiske gjøremål. Disse gir barna verdifulle opplevelser av gjenkjennelse og bidrar til å skape trygghet i tilværelsen. Utviklingen av ferdigheter påvirkes også positivt. Det som de yngste ikke fikk til det ene året, får de mulighet til å gjøre om igjen et annet år. En ny fest kan introduseres slik at barna selv oppdager hva som vil komme. Slik knyttes forventning til gjenkjennelsens glede.

Hver fest har tre faser: forberedelser, selve feiringen av dagen og bearbeiding.

I forberedelsene og feiringen vil det være de voksne som leder an, men i et intimt samspill med barna. Bearbeidingen sørger barna som regel for selv. Alt som er skjedd i løpet av en festperiode, viser seg å være en inspirasjonskilde til leken og virksomheten deres i dagene som følger.  Så lenge dette varer, avstår pedagogen fra å introdusere noe nytt.

Årstidsbordet har en sentral plass i barnehagen og forvandles i takt med årstidene og festene. Der markeres og billedliggjøres den kvalitative stemningen som månedene og høytidene representerer.  Årstidsbordet kan være en vinduskarm, en kommode eller liknende, som er plassert godt synlig i oppholdsrommet.