Barnehagebarnet tar på en aktiv og tillitsfull måte i mot omverdenen. Kroppen er å regne som et eneste stort sanseorgan. Sanseinntrykkene forplanter seg gjennom hele organismen. Arten og mengden av sanseinntrykk er av den største betydning for den fysiske, emosjonelle og intellektuelle utviklingen. Vi legger vekt på å gi barna sanseopplevelser av høy kvalitet, noe som viser seg i den estetiske utformingen av det fysiske miljøet i barnehagen.

Sansene blir også stimulert gjennom daglige praktiske og kunstneriske virksomheter, gode muligheter for lek og gjennom feiringen av fester.

At barnet får ro og mulighet til å hengi seg til opplevelsene er også avgjørende, uten å bli avbrutt av de voksnes begeistring, forstandsmessige forklaringer eller faktaopplysninger.

Rytme er det bærende elementet i alle livsprosesser. Det innebærer en balansert veksling mellom to motsatte kvaliteter eller virksomheter i et mønster som gjentar seg over tid. Barnet er selv et rytmisk vesen. Aktivitet veksler med hvile, søvn med våken tilstand, pusten veksler mellom inn- og utånding.

Et sunt barn vil pendle mellom å utforske og undre seg for så å trekke seg tilbake for å fordøye og integrere opplevelser og inntrykk. I barnehagen har vi en fast dags-, uke- og årsrytme.

Sangleken og eurytmien med sine sanger, rim, regler og bevegelser pleier det rytmiske elementet. Hele dagen er planlagt med hensyn til en rytmisk veksling mellom utåndning og innåndning. Fra aktiv utfoldelse i lek og håndverk til mer stillferdige situasjoner hvor barna lytter og tar i mot impulser fra de voksne, som i eventyrstund og ved måltider. Barna erfarer trygghet og ro. De får en god «pust» dagen igjennom. Og de kjenner igjen gjøremål og aktiviteter som gjentar seg hver dag til samme tid. Det samme gjelder for ukerytmen med sine faste gjøremål.

Som barnet gir seg hen til sansningen av verden, vender det seg med den samme hengivelse mot oss voksne. Alt som vi viser av praktiske ferdigheter, kunnskaper og kommunikasjon tar barna opp i seg og vil etterligne. Graden av etterlikning avhenger av de følelsesmessige båndene som er tilstede.  Jo sterkere tilknytningen er, desto sterkere og mer varig preger våre kunnskaper og ferdigheter seg inn i barnet.

Alt etter alder og modenhetsgrad etterligner de hovedsakelig gjennom det spontane (0-2 år), det fantasifulle (4-5 år) og det forestillingsaktige (6-7 år).

Store krav stilles til personalet om å være virksomme med gjøremål som er verdt å etterligne, og som gir barna et så rikt materiale til læring som mulig.

 I det daglige sysselsetter vi oss med all slags praktisk, anskuelig arbeid. Det bakes og lages mat, vaskes og strykes, strikkes og syes, sages og spikkes. Slik får barna vokse seg inn i verden uten forklaringer, gjennom å gjøre. Drivkraften ligger hele tiden i barnas evne og trang til å etterligne sine nære omsorgspersoner. Hvem vi er som mennesker, vil barna også være.

Ubevisst tar de opp i seg menneskelige kvaliteter og stemninger som personalet bærer i seg. Undring og takknemlighet er kvaliteter som vi forsøker å formidle gjennom vår omsorg for barna og for naturen, respekten som vi viser overfor foreldre og gjester og gjennom måten vi tar vare på og behandler leketøy, inventar, mat o.s.v.